Fra Covarrubias til Santiago

I 1985 satte UNESCO opp Santiago de Compostela i Nordvest-Spania på listen over spesielt verneverdige internasjonale byer. To år senere erklærte Europarådet
pilegrimsveien til Santiago de Compostela som Europas viktigste kulturvei. Dermed fikk en 1200 år gammel ferdselstradisjon endelig sin vel fortjente anerkjennelse.
Som vandrende pilegrim får man en helt annen, dypere og mer mangfoldig opplevelse: naturen i all sin variasjon kommer tettere innpå, møtet med kulturen griper dypere og fellesskapet med mennesker fra nær og fjern setter ofte uutslettelige spor. For mange kan det i tillegg også være en religiøs opplevelse.

Middelalderens pilegrimer æret ikke bare nasjonalhelgenen og apostelen St. Jakobs gravmæle i Santiago de Compostela. Underveis finnes det utallige helligsteder knyttet til undergjerninger som både St. Jakob og andre helgener utførte. Dessuten passerer man kilder, påkastningsrøyser, monumenter, inskripsjoner, osv. som på hver sin måte har tilknytning til pilegrimenes tusen år gamle ferdsel.Vi må heller ikke glemme Jomfru Marias betydning for pilegrimene Overalt langs det spanske pilegrimsnettet
minner et kors, et lite kapell eller et sted der hun skal ha
åpenbart seg om hennes fysiske og åndelige nærvær.
På denne måten blir hver dags vandring, i tillegg til alle skjønnhetsinntrykk og møter med lokalbefolkning og andre pilegrimer fylt med utallige ”delmål”, og veien blir et mål i seg selv.