Hva var det største fra turen? Vi satt og gjennomgikk de siste dagene på bussturen tilbake til flyplassen. Det var en helt spesiell tur, ulik alle de andre turene vi også har gode minner fra. 16 personer som møttes ved bagasjebåndet på flyplassen i Roma, forventningsfulle og klare for ei uke på sykkel. Selv utgjorde ”sykkelgjengen” vår 10 personer så vi var som forventet ganske dominerende, men også inkluderende. Sykkelferie er sosialt og hyggelig, noen racere, andre har bedre tid, men vi er sammen mot et felles mål. Noen av oss Roma-frelste hadde spesielle forventninger til sykling i byen, men landskapet sørover i Lazio lå også foran oss som noe nytt og spennende.

Hva var så det største minnet? De var mange. Gode hoteller, veldig gode og lange lunsjer. Petersplassen, Piazza Navona, Castel Gandolfo med en espresso foran pavens sommersted, Sermoneta som et uinntakelig fort høyt over slettelandet. Strålende vær fra en skyfri himmel, friske tomater og olivenolje, gode viner og gleden av å sykle. Vi kunne bare fortsatt.

Via Appia Antica må selvsagt nevnes. Kilometer etter kilometer langs dette enestående historiske byggverket omkranset av sypresser og furutrær. En fin sykkelopplevelse.

Også Via dei Fori Imperiali på sykkel. Vi var konge på veien mellom Piazza Venezia og Colloseum. Ikke mange metrene og en veistubb vi sikkert kunne finne maken til mange steder. Men vi var der på sykkel, og ikke en bil å se. Bare som et lite lynglimt fra ei uke spekket med opplevelser, men et lynglimt som sitter i minnet. Kanskje var det det største.

La oss også nevne Debora, Francesco og Luigi som var allestedsværende og tok vare på oss nordboere på en herlig måte. Stolte av landet sitt. Stolte av maten sin. Og gjestfrie som bare italienere er.

Om vi ville tatt turen om igjen? Ja, selvfølgelig.

Liv og Åge