Ad turen til Vest-Cuba 2.11. –
17.11.2006
Det har gått noen dager siden jeg
kom tilbake til nordlige breddegrader. Jeg har brukt dagene
til å bearbeide inntrykkene – ikke minst gjennom
samtaler med mange mennesker som har villet vite noe om min
reise – og om Cuba.
Opplevelsene og inntrykkene fra disse
to ukene vil bli en del av min ”åndelige bagasje”
for resten av livet. Cuba - det gode og det vonde der - vil
sitte fast i meg.
Jeg er veldig glad for at jeg reiste med dere. De enkelte
reisemål er sikkert resultat av lang erfaring og grundig
vurdering. Guidene gjorde en kjempejobb og tok seg av oss
på en beundringsverdig måte. La dem få vite
det!
Dessverre fikk jeg ikke tatt avskjed
med Hector på Gardermoen. Ettersom jeg ikke har hans
mail-adresse, ber jeg om få den.
Underveis på Cuba ble det ofte
snakket om en mann som ikke var der og som jeg aldri har møtt,
men jeg føler nå at jeg på en måte
kjenner deg, Helge. Håper du er blitt frisk og rask
igjen og er klar for nye reiser. Så en varm hilsen til
Ingunn med takk for hennes engasjement og vennlighet.
Den siste reisedagen var det framføring
av Hasta Siempre, men turen ble litt lenger enn planlagt pga
ombooking av hotell. Jeg brukte litt av tiden til å
skrive noen linjer som jeg var frimodig nok til å be
om å få synge. Melodien er refrenget til den gamle
slageren Viva España:
Nå hever vi vårt lille glass
og skåler for Cuba;
et land med mye sol og sjarm og ”hallebaluba”!
En skål for Egner og for Ray, som viste oss landet
og ga oss minner som forslår,
så - disse - por favor!!!
Vi hever glasset nok en gang og skåler
for Hector.
Han ga så mye av seg selv og hjalp oss til rette.
Og derfor denne lille sang – en sang til hans ære.
Han er jo reiseleder’n vår
Så - Hector - por favor!!!
Vennlig hilsen
Jan Henrik Eriksen
|
