Inntrykk etter Cuba-tur med Olivenreiser
Vel hjemme igjen etter Cubatur 26. febr.
til 11.mars 2009, etter å ha sortert bilder og på
nytt fordøyd inntrykk, vil vi gjerne gi noen tilbakemeldinger,
som kanskje vil være til nytte for dere, og oss, om
vi en seinere gang skulle finne på å benytte Olivens
tilbud når vi legger turen til Cuba.
To av oss hadde vært på Cuba tidligere, to var
«skårunger». Alle er vi såpass orienterte
at vi visste Cuba er et kontroversielt land politisk sett,
at turismen er ny der – med alt det innebærer
av utfordringer, og at uforutsette ting nesten ikke er til
å unngå.under slike forhold.
Men for å ta konklusjonen først:
Turen var fantastisk fin.
Utporsjoneringen av hotellopphold og
opphold i bussen var akkurat slik at det verken ble masete
eller langdrygt. Vi fikk med oss utrolig mye på kort
tid uten mas.
Med to unntak var hotellene slik at vi
følte vi var på Cuba. «All included»-hotellene
i Trinidad og på Playa del Este bør unngås.
De var uten autentisitet, og det som var inkludert var dårlig
vin og elendig rom. Det har dere sikkert hørt før.
I Trinidad hadde det vært bedre å bo i byen med
mulighet til å reise ut til stranda enn omvendt. At
vi et sted ikke fikk det hotellet som var satt opp på
planen, gjorde oss ingenting. Slikt skjer når en er
turist, og ikke vet vi hva alternativet ville ha vært
heller. Dessuten hadde dere på forhånd varslet
om at slikt kunne skje, og egentlig var det mindre av uforutsette
ting enn vi kunne ha ventet.
Transporten var helt grei, og for oss
som var på Cuba for noen år siden, var maten vi
fikk denne gangen en positiv overraskelse. Opplegget med å
besøke private serveringssteder var spennende, men
vi merket at det ble murret litt i gruppa over at prisen var
dryg (kr 120,-?), og at det ikke fantes noe valg når
lunsjene ikke var inkludert i turprisen. Vi har det ikke helt
klart for oss hva alternativet kunne ha vært, men «hjemmebesøkene»
var i hvert fall positive innslag, og det ble jo antydet i
reisepapirene hva vi sånn cirka måtte regne med
av utgifter utenom det som var betalt på forhånd.
Reiselederen, Reidar Simonsen, var et
oppkomme av kunnskap om Cuba, positiv til mye av det som har
skjedd og skjer, men uten å bli blind for mangler. Å
skulle fortelle om Cuba for ei gruppe på 25 personer
med ulik bakgrunn og ulike sosiale og politiske holdninger
uten å skape diskusjon ville være umulig. Og diskusjoner
ble det, og reiselederen fikk nok også en god del pepper.
Men han balanserte fint mellom de ulike politiske holdningene
som kom til utrykk, av og til voldsomt, i gruppa. Hans kvalifikasjoner
som reiseleder kan ikke på noen som helst måte
stilles i tvil.
Som reisemål for å oppleve
noe annerledes kan vi bare få rost Cuba. Sørgelig
klar over stor fattigdom og politisk kontroll med hva cubanerne
kan si og skrive, traff vi likevel blide og hyggelige folk
med mye musikk og dans i blodet. Som vi nå sier til
venner og bekjente: Stod det fire bord der på fortauet
med en kelner og litt servering, så var det et lite
orkester der også. Flott!
Takk for en fin tur med en dyktig reiseleder.
Hilsen
Ingunn Gotfredsen, Unni Bruvik, Asbjørn Slettan, Jon
Ole Hokstad
Bilde: Ingunn Gotfredsen, Unni Bruvik,
Asbjørn Slettan og Jon Ole Hokstad.
|
