Sykkelferie gir klart en fin blanding av mosjon, kultur- og naturopplevelse, særlig når turen går i frodige og solrike land med gammel kultur. Jeg hadde ikke syklet i Italia tidligere. Årets sykkelferie ble valgt med utgangspunkt i Assisi, en by som hadde gjort et spesielt inntrykk på meg, allerede for veldig mange år siden. Det var godt å starte der, omringet av kirkeklokke-klang, Basilica di St. Francesco, og den maleriske byen, som klatret fargerikt oppover fjellet.
Sykkelferie vil også innebære selskap med hyggelige og omgjengelige medsyklere, som er positive og åpne til livet, og til nye opplevelser. Gruppen på 18 personer fra hele Norge, ble fort kjent, selv om vi ikke hadde noen formell presentasjon, og vi holdt sammen. At vi dessuten hadde hele 4 personer til å ta vare på oss, kjentes både trygt og godt. Helge var en stillfarende og tydelig erfaren reiseleder, med et våkent blikk for alle under hele reisen. At han selv syklet med, bidro til god gruppedynamikk. Med lokalkjent medsykler Francesco i teten, følte vi oss alltid trygge på at vi var på rett vei, selv om dette kunne medføre at enkelte av oss ikke fulgte så godt med på kartet. Men det gjorde meg ingen ting. Å få umiddelbar hjelp ved punktering og når sykkelkjedet hoppet av, er en ellers sjelden service. Luksuriøst var det med Pina og Leonardo(?) som kjørte følgebilen med all vår bagasje, og dessuten kjøpte inn og forberedte deilig lunsj. Disse våre 4 ledere og guider harmonerte godt med både hverandre og oss, og utstrålte en deilig blanding av omtanke, humor, kunnskap og oppmerksomhet. Jeg mener vi følte oss som en familie på 22.
Området vi syklet i, har en utrolig vakker natur, den vakreste jeg kan huske i sammenlikning med mine mange sykkelturer i Frankrike. Sykling innebærer at man kommer landskapet meget nær, i passe tempo, og kan nyte det med alle sanser. Det er ikke rart at noen av de områder vi syklet i, er inkludert i UNESCO’s kulturlandskapsvern. Det bølgende landskapet skapte også betydelig fysisk utfordring, med lange bakker, som kunne være og seige i solsteken. Men det er godt å kjenne at kroppen lever og fungerer. Personlig var jeg positivt overrasket og takknemlig over at formen holdt så bra, tatt i betraktning at jeg hadde overveiet ikke å dra, fordi jeg fremdeles var plaget av en langtrukken luftveisinfeksjon.
Vi fikk smakebiter av det historiske sus i området, helt tilbake til Etruskernes tid. For å få full uttelling her, forutsettes det bakgrunnskunnskap og tilstrekkelige forberedelser, da kunnskap jo er veien til mer kunnskap. Opplevelsene har inspirert meg til videre lesing. Besøk i vinkjellere med vinsmaking er alltid både godt og spennende. Mange av oss var svært tørste etter oppstigningen, da vi kom til den vinproduserende byen Montepulciano. Italiensk er i sannhet et svært vakkert språk. Jeg ble inspirert til å ville lære i et hvert fall de vanlige omtalefraser, og har skaffet meg et lite kursprogram.
Hotellene var meget bra, hver på sin måte, noen bedre enn andre. Hotellet i Assisi var kanskje det som føltes minst bra, muligens fordi jeg ikke enda hadde vent meg til varmen. Jeg er generelt ikke så begeistret for ”aircondition”, og vil heller ha åpent vindu når jeg sover. De fleste steder var det tilstrekkelig for meg. Hotellet i Torgiano hadde et godt fungerende luftesystem. Maten var både god og rikelig, liksom drikkevarene. Jeg satte stor pris på at alle måltider var inkludert, liksom vin til lunsj og middag.
Hjertelig takk for en flott tur, som gjorde kroppen godt og løftet sjel og sinn! Jeg gleder meg til neste tur, og sier som Birger Sjöberg: ”Jag längtar till Italien, till Italiens sköna land….”

Elisabeth Ljunggren