En praktfull sykkeltur på Sicilia 7.-14 oktober ligger som et dyrebart minne i vårt sinn. Derfor denne lille beretning som jeg ber om blir lagt inn på Olivenreisers nettside under reiseberetninger.
Som illustrasjon vedlegges bilde.Vi skulle sendt et vakkert landskapsbilde, men min manns bilde av den elleville sykkelgjengen viser med all tydelighet hvordan vi hadde det. Så jeg ber om at det følger teksten.
Billedtekst: Her er vi! Sykkelgjengen på Sicilia i oktober 2006. Vi mangler Jørn,han tar bilde. Sissel kjøper kaker, Sigrun og Joron kjøper iskrem!En beretning om fellesskap og glede!Sicilia 7.-14oktober 2006.
Enda en gang hadde vi gjort det:Meldt oss på sykkeltur. Vår erfaring med denne form for ferie var meget positive, så forventningene var store da vi ankom Gardermoen. Vi visste at gruppen skulle være på 18, pluss Reidar og Sissel.Så skjer det underlige:Vi plukker hverandre ut. Kanskje er vi like? Vi søker hverandre med blikket, smiler forsiktig og..."skal du sykle?" Javisst skal vi sykle! Innen vi kommer til Roma har vi plukket ut alle, nesten alle. Men innen Catania har vi hilst på alle, og Reidar er på plass! Noen få kjenner hverandre fra før. De fleste er ukjente.
Men neste morgen er vi som en eneste stor familie. Sykkelbuksene er på plass, på mer eller mindre velformede bakender, sykkelhjelmene er røde og blå, og syklene prøves.Noen som er 155 cm høy har fått sykkel for høyde 175, men det rettes raskt av Sissel! Vi prøver, skrur og ler, og etterhvert skjønner vi hvem som kommer til å bli "rampegutten" i sykkelgjengen, og hvem som kommer til å bli "sparringspartneren". Og vi andre ler med! Lune, hyggelige bemerkninger gjør dagen lys og deilig.
Endelig er alt klart, og vi kan sykle i vei.Og du verden hvor vi syklet! Det var opp bakker, og opp bakker og jamen var det enda flere bakker! Og så var det ned noen bakker.Vi syklet i et praktfull landskap, hvor turister ikke var daglig innslag! Vi møtte hver dag et Sicilia som ikke mange får se. Sissel,som har bodd og arbeidet på Sicilia i 20 år var døråpner for oss. Gjennom henne fikk vi innpass på bondegårder og vinslott .Gjennom Sissel og Reidar fikk vi innblikk i livet på Sicilia og historien om folket og øya.
Det går ikke an å gjenfortelle alt vi opplevde. Men frokosten på bondegården til Tanio Genduso i Cuti, med ferskt brød, vindruer på bordet og kyllinger, høner, katter og hunder i skjønn forening er noe som huskes! Likeså gjestfrihet hos sicilianerne som bodde ved kirkeplassen hvor vi hadde piknik. For etter all maten og vinen, så måtte vi jo faktisk "lette på trykket". Og da åpnet enkefruen sitt hjem for oss alle, satte frem stoler foran toalettet, så kunne vi sitte mens vi ventet på tur! Fantastisk!
Det som går an å gjenfortelle er varmen, gleden og fellesskapet.Vi er alle like når vi sykler! Vi har et stort felles mål: Vi skal opp bakkene! Vi peser avgårde, svette, varme og glade. Noen freser forbi, men må nok vente litt oppi bakken, for å se om den bedre halvdelen fortsatt er med." Kor i hel..... e du. Kari!" Triumfen når vi alle er vel oppe, eller vel fremme til en praktfull lunsj. Vinen flyter, maten smaker så godt som den aldri har smakt, og latteren høres over hele Sicilia! Vi tenker: At det går an å ha det så gøy!
Så er vi fremme for nattens overnatting. En god middag spises, og vi stuper i seng. Før søvnen tar over, klukkler jeg over bemerkninger som har kommet i løpet av dagen.
Til alle dere, gode, gode sykkelvenner som gjorde at sykkelturen på Sicilia ble så vellykket: Tusen, tusen takk. For all latter og glede, og for all vennligsinnet "tulliball"! Mennesket vil mores, og vi moret oss!
Til Olivenreiser: Et praktfullt opplegg! Riktignok var reisetiden veldig lang, men det er allerede glemt, nesten!Jørn og jeg kommer til å være på "hjul" igjen neste sommer.Vi kan ikke tenke oss en finere form for ferie, fylt med mosjon, fellesskap, latter og glede!
Vennlig hilsen Inger Eide Haugen